Boogie Bjørn og stupebrettet som forsvant
En musikkforestilling om følelser
7 følelser – 7 hendelser – 7 sanger – 7 skalaer og 4 venner
Kort om forestillingen
Om prosjektet
Målet for prosjektet er å formidle kunnskap om følelser gjennom et musikalsk eventyr, å gi barna en musikkopplevelse og at de deltar med klapping, synging, dansing og verbal respons på de refleksjonsspørsmålene som blir reist underveis i forestillingen. I eventyret blir følelsene spilt ut i en situasjon og deretter fulgt opp av en sang om denne følelsen. Musikken, sammen med sangtekstene, illustrerer de forskjellige følelser på en leken og livsbejaende måte. Det skal gi barna støtte til å kjenne igjen ulike følelser. Følelser er respons på hendelser og gir oss informasjon om hva vi trenger. Forestillingen skal gi barna og barn og voksne en felles opplevelse. Vi ønsker at forestillingen skal gi kunnskap om hva en kan gjøre når ting blir vanskelig, og ønsker å støtte utvikling av god psykisk helse, empati og selvverd.
Forestillingens tema kan også knyttes til skolens formål
I Opplæringsloven § 1-1 sies det blant annet at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.» Her sammenfaller forestillingens og skolens formål. Forestillingen vektlegger at barn skal kunne trene på å gjenkjenne og kjenne til håndterings-alternativer for å romme en følelse eller hvordan komme ut av den hvis den er for ubehagelig. Psykologisk forskning er klar på at dette er sentrale ferdigheter for å mestre eget liv og ha et godt samspill med andre. Egenskapen nysgjerrighet går som en rød tråd gjennom forstillingen. Nysgjerrighet er en sentral drivkraft for å kunne forstå oss selv, hverandre og verden.
Skolen og forestillingen har også andre sammenfallende treffpunkter som f.eks. sosial læring og medvirkning.
Bakgrunn
Følelsene våre er livsviktige. Uten følelser ville vi ikke kunne overleve. Følelsene våre gir oss informasjon om vår indre og ytre verden og kan føre til en adferdsmessig respons. Dette er biologisk forankret, og er felles for alle flokkdyr.
Vi merker følelser i kroppen. Både våre egne, og de til folk rundt oss. Dette skjer gjennom følelsesmessig resonans. Følelser gir andre rundt oss informasjon om hvordan vi har det. I en situasjon der vi er trygge nok, kan vi regulere følelser i vår egen kropp, slik at vi verken overveldes eller utagerer.
Når det er kapasitet nok til å håndtere følelsene med aksept og interesse, avtar de i intensitet og flyter over i andre følelser. Ingen følelse varer evig og alt er i endring. Disse erfaringene bygger tillit til seg selv og skaper en opplevelse av å være trygg nok.
Forskning knyttet til følelser har forsøkt å identifisere kjernefølelser. Dette prosjektet tar utgangspunkt i adferdssystemene definert av hjerneforsker og nevropsykolog Jaak Panksepp (1943-2007). Han systematiserte, gjennom forskning på dyr, sju biologisk nedarvete primære affektive systemer som organiserer adferd. Disse gjenspeiles i spesifikk hjerneaktivitet knyttet til sju forskjellige systemer, der det kun kan være ett aktivt organiserende system av gangen.
I tillegg til adferdssystemene, skiller Panksepp også på intensitetsnivå innenfor disse systemene. Høy intensitet, instinktnivået, representer situasjoner der det ikke er tid og kapasitet til å romme følelsene. Det er lynraske responser på situasjoner som kommer fra de instinktpregede strukturer i hjernen. Blindt raseri er et eksempel på sinne i høy intensitet. I lav intensitet opptrer følelsen mer som en tanke-følelse, knapt merkbar og mer diffus. Sinne blir da til irritasjon og redsel til en vag uro. Om man føler følelser i middels intensitet, har vi mulighet til å føle og interagere med følelsene våre. Dette nivået er det forestillingen tar for seg.
Prosjektet har fått veiledning og faglig styring av psykologspesialist Irma Kremers. Det ligger som et idekonsept å lage pedagogisk materiale som lærere kan bruke i klasserommet i etterkant av forestillingen.
Følelsene
Følelser som behandles er:
NYSGJERRIGHET
«I denne tilstanden bruker jeg mine sanser til å merke at jeg lever, at jeg er våken og nysgjerrig. Jeg leter etter noe som jeg tror at jeg kan klare å finne. Jeg orienterer meg mot det som virker spennende og interessant. Det kan være noe jeg trenger for å overleve eller noe jeg har lyst til å finne ut av.»Nysgjerrighet
Atferdssystemet SEEKING er knyttet til hvordan et dyr orienterer seg i sine omgivelser. Søkerefleksen er medfødt, og nysgjerrighet, overraskelse eller interesse er alle knyttet til møtet med noe nytt.
Opplevelsesmessig kommer det en våkenhet i vår oppmerksomhet. Vi er parat til å skjerpe våre sanser og få med oss alle detaljer. Det bringer oss i aktivitet og det har en målrettet struktur. Behovet i denne følelsen er å finne det vi leter etter, alt fra mat, beskyttelse, kunnskap og alt det vi kan ønske å lete etter.
Følelsen Nysgjerrighet spiller en stor rolle i all læring og det er klare indikasjoner at denne funksjonen ikke er tilgjengelig hvis man er i en tilstand av dyp depresjon.
Å lære seg å romme denne følelsen betyr at en lærer seg å holde ut frustrasjon og pågangsmot. Noen ganger tar det tid å finne det en leter etter.
REDSEL
«Jeg merker at jeg står overfor noe som er skummelt og kanskje livsfarlig. Jeg vil kanskje løpe vekk for å finne beskyttelse og trygghet. Eller så fryser jeg fast og holder pusten. Eller kanskje klarer jeg å holde ut denne følelsen litt til, for å finne mot til å gjøre noe jeg egentlig ikke tørr, men som gir meg mestringsopplevelser.»Redsel
Atferdssystemet FEAR er et livsviktig system for å oppfatte og håndtere fare. I denne tilstanden blir kroppen aktivert gjennom stress-systemet, med kortisol og adrenalin, økt puls og hjertebank, økt pustefrekvens og svetting. Andre kroppslige utslag kan være skjelving, svimmelhet, kvalme, diaré eller nummenhet.
SINNE
«Sinne gjør meg våken og jeg viker ikke. Jeg merker tyngde og at jeg kan forsvare meg. Jeg finner meg ikke i det som skjer, jeg protesterer.»Sinne
Atferdssystemet RAGE handler om å vise tegn til å ville angripe det som truer. Sinne er en følelse som aktiverer kroppen ved at man får høy puls, blir varm i hodet og i armene, spenner muskler og lener oss fremover. Den gir en opplevelse av kraft og styrke.
Mange forbinder sinne med noe negativt som kjefting eller aggresjon. Dette er adferdsmessig utagering, og ikke et hensiktsmessig sinne. Det er sunt å kunne stå opp for seg selv og å kunne sette adekvate grenser. Hvis vi kan lære oss å romme følelsen Sinne, så kan vi si tydelig fra når andre krenker våre grenser. Vi kan da gi et tydelig signal og si «stopp!» når grensen er i ferd med å bli overskredet
OMSORG
«Jeg merker omsorg ved at jeg blir varm i brystet. Blikket mitt blir mykt. Jeg smiler. Jeg er forsiktig. Pusten og hjerteslagene blir langsommere. Jeg hviler og blir kanskje litt døsig. Det kjennes trygt og godt.»Omsorg
Atferdssystemet CARE handler om omsorg. Når dette systemet er i gang, viser vi omsorg og gir beskyttelse. Omsorgssystemet er aktiv i pattedyr som tar vare på avkommet sitt. Det er grunnlaget for den menneskelige kjærlighetsfølelsen.
Å kunne romme følelsen Omsorg handler om å kunne ha plass til nærhet og sårbarhet, både som omsorgsgiver og som omsorgstaker. Det er viktig for å kunne falle til ro og å finne hvileplasser. Å være i omsorgssystemet, både som givende eller mottagende part, gir en opplevelse av dyp tilfredsstillelse, tilhørighet og mening.
SORG
«Når jeg er trist, blir jeg tung i kroppen. Jeg blir sammensunket og mister energi. Jeg har en klump i magen, og halsen snører seg sammen. Kanskje slipper jeg meg ned i det vonde og gråter.»Sorg
Atferdssystemet PANIC/GRIEF handler om separasjonsangst og sorgen ved adskillelsen. Dyr og mennesker trives når de har trygge relasjoner der de finner tilknytning. Tap av tilknytning resulterer i sorg og tristhet.
Tristhet er en prosess som hjelper oss i overgangen etter at vi har mistet noe viktig. Sorg har som funksjon at tapet gradvis kan gå fra å oppleves som uvirkelig til å bli opplevd som faktuell og ugjenkallelig. Sorg behøver anerkjennelse og støtte for å utholdes. Etter en viss tid vil intensiteten avta og nyorientering være mulig.
GLEDE
«Når jeg er glad, får jeg en lett og varm følelse i kroppen. Glede kribler. Kanskje jeg ler og tuller og tøyser. Jeg deler det gjerne med andre og det blir ekstra festlig hvis noen andre også vil leke med meg.»Glede
Atferdssystemet PLAY handler om lek. Det er en vennlig nytelse av samhandling med andre. Spesielt unge dyr leker, når de føler seg trygge og klar for lek. Panksepp fant at rotter «ler» med en høyfrekvent lyd når de blir kilt og det oppfattet han som deres «lekelyd».
Glede i lek kan være intens og veldig aktiverende. En viktig ferdighet å trene på er å holde følelsen Glede i kroppen, uten å bli for impulsiv eller for uoppmerksom på andres tilstand. I lek bygger vi ferdigheter knyttet til relasjoner, om sosiale normer og om overganger.
SKAM
«Når jeg føler skam så kjenner jeg et varmt søkk i mellomgulvet. Jeg blir varm. Jeg rødmer og slår ned blikket. Jeg krymper sammen og har lyst til å forsvinne i et hull i bakken. Jeg føler meg helt feil, og er ikke en del av fellesskapet lenger.»Skam
«Når jeg føler skam så kjenner jeg et varmt søkk i mellomgulvet. Jeg blir varm. Jeg rødmer og slår ned blikket. Jeg krymper sammen og har lyst til å forsvinne i et hull i bakken. Jeg føler meg helt feil, og er ikke en del av fellesskapet lenger.»
Skam er en sosial følelse som i utgangspunktet skal hjelpe oss til å oppføre oss bra sett gjennom andres øyne, slik at vi fortsatt kan være en del av flokken.
Målet med å kunne romme Skam er at vi kan oppfatte at vi har kommet utenfor det som andre synes å kunne tåle. Det kan føre til at vi ikke gjentar det og på den måten unngår å bli utstøtt eller avvist. Det kommer ofte også en naturlig skamfølelse når vi oppfatter at vi har gjort skade eller såret en annen. Denne «gode skammen» gir et ønske til å oppriktig si unnskyld.
Vi har valgt å utelate den syvende, LUST (sexual exitement), av Panksepp sine affektive systemer, da dette ikke synes egnet å bringe inn i en forestilling for denne målgruppen. Det kunne derimot være interessant hvis målgruppen var ungdomsskoleelever. Følelsen skam er tatt med istedenfor, siden den er sentral for barns sosiale kompetanse.
Kilder
Pr 21.07.23
• https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-foelelser
• https://en.wikipedia.org/wiki/Jaak_Panksepp#See_also
• https://brainworldmagazine.com/the-importance-of-play-an-interview-with-dr-jaak-panksepp/
• https://www.asdn.org/wp-content/uploads/1-Motivated-Brain-Excerpt-pgs.pdf
• Spinnvill: https://explorable.com/sites/all/themes/children_project/pdf/teachers-guidance.pdf
• Følelser Røde kors: https://www.rodekors.no/contentassets/74861ad458094e65bfe737be580eab4 d/larerveiledning-undervisningsopplegg-om-folelser.pdf
Hos meg og langt borte om Sorg
Hos meg og langt borte om sorg Sorg #5 7 følelser – 7 hendelser – 7 sanger – 7 skalaer og 4 venner Atferdssystemet PANIC/GRIEF handler om separasjonsangst og [...]
Drømmesangen om omsorg
Drømmesangen om omsorg Omsorg #4 7 følelser – 7 hendelser – 7 sanger – 7 skalaer og 4 venner Drømmesangen Som sola treffer ditt [...]
Døds om
redsel
Døds om redsel Redsel #2 7 følelser – 7 hendelser – 7 sanger – 7 skalaer og 4 venner Døds Frykten hvisker [...]